Så viser det seg at fordommer ikke alltid er så lurt. Det er ikke til å nekte for at Azure er en voldsom bil på øynene. Og når hodet bearbeider øynenes impulser går tankene i mange retninger. Inne i showrommet hos Thomas tar den mer gulvplass enn noen andre vogner. Dessuten er den høy og passelig pompøs selv med nedslått tak.
Det er ikke underlig at mange ser en viss likhet med en tender i en åpen Bentley eller Rolls Royce av klassisk tilsnitt - dog med fire hjul - tilhørende en større yacht. Altså en hjulgående tender for å ta seg mellom feriehuset på Côte d´Azur til fornøyelser i nabolaget. Men når Thomas sier at den er morsommere å kjøre enn mange tror, må det testes.
Men det skal være sagt med en gang om herligheten, tross et røslig omfang har den en unik iboende eleganse som ikke lar seg bortforklare. Historisk sett er det hovedsaklig Rolls Royce og Bentley som har stått for å skape et lite antall slike biler. I det perspektivet er det få som har erfaring med tunge luksuskabrioleter og formidlet inntrykkene. Noe som ble grunnlaget for denne retrotesten. Hvilke kvaliteter byr disse sjeldne anledningene på?
Først og fremst; det handler såklart om et verditap til å steile av, riktignok over mange år. På 90-tallet var det fortsatt luksusskatt på biler i Norge, og det ga tildels ekstreme utslag på både vanlige biler og spesielt dyre biler.
-Jeg husker godt den tiden da jeg var i Oslo Jaguar Service på Grünerløkka før vi ble Insignia. Vi kunne levere slike ekstreme luksusbiler, og hadde derfor oversikt over priser fordi det ble solgt en bil eller to. Det ga et personlig forhold til både bil og kunde. Bilen her ble solgt ny i Monaco til en svært kjent nordmann, og kom kort etter til Norge. I den omfattende permen som følger med ligger prislisten fra oss ved tidspunktet den ble solgt. Og det er vill lesning, med utstyr havnet prislappen på 6,9 millioner 1997-kroner, forteller Thomas og viser til en vesentlig mer human bruktpris i dag. Den kan du se i denne linken til annonsen for bilen, hvor det også finns flere bilder.
Luksuskabrioleten som skal ut på en solid runde rundt Hurumlandet for å gi oss svar på hvordan den oppleves i dag, er av første generasjon Azure. Den dukket opp i 1995 og var konvertert til takløshet av søskenet Continental R. Så var det heller ingen hvem-som-helst som stod for konverteringen, selveste Pininfarina bidro med linjene. Resultatet fra 90-tallet huskes som en voldsom kabriolet for fire personer i full komfort med en strømlinjet form. Derfor er det interessant å se at formfaktoren har holdt seg forbløffende godt når den skues fra ulike vinkler med egne øyne. Linjene er ikke avbrutt av veltebøyler eller andre detaljer for økt sikkerhet og et stivere karosseri. I stedet ble kabrioletens indre plattform styrket med nesten 200 kilo ekstra stål. En vill gjetning på totalvekten er selvfølgelig over to tonn, men at det er hele 2,6 tonn er drøyt.
Nå var det flere faktorer som bidro til vekten. Softtopen ble produsert av Pinifarina og de tok oppgaven med kvalitet og lydisolering på alvor, etter sigende er det elektrisk drevne stofftaket blant de tyngre i eksistens. Antallet elektriske småmotorer for alle mulige eljusteringer er heller ikke snaut. Pininfarina hadde ansvaret for å sette sammen bilene, hvor etter de ble sendt til England for ferdigstillelse.
Bentley hadde det ikke travelt med å bygge store antall, årsaken gir seg seg selv. Det første året ble det bygget ni stykk, i 1996 var produksjonen skrudd opp til å gi 251 Azure. Frem til produksjonen av første generasjon Azure opphørte i 2003, ble drøyt 800 eksemplarer sluttmontert i Crewe.
Forventningene er klart til stede når man stiger ombord i 5,35 meter med britisk superluksus. Det er spesielt. I en overført betydning gir det assosiasjoner til hvordan det må ha vært å krysse Atlanteren med luksusdamperne. Azure er et helt urørt kapittel for min del, men pussig nok observerte jeg denne i Oslo for noen år siden. Allerede da funderte jeg på hvordan et slikt kjøretøy måtte oppleves fra førerplass.
Jeg kunne gjettet på at dørhåndtaket er dønn massivt og av en konservativ form og virkemåte. Dørens størrelse er gedigen, antakelig tuftet på lett adgang til baksetet. Hvis man er uheldig og noe parkerer tett inntil, blir døråpningene en utfordring siden de slår langt ut. Problemstillingen er av akademisk karakter, ingen som vil en slik bil noe godt vil aldri utsette den for mulige parkeringsbulkere.
2,6 tonn setter krav til kreftene. På 90-tallet fantes det kvikke superbiler for klientellet av Azure og andre luksusbiler, Bentley var innforstått med det og valgte klokelig sin turboladede V8 på 6,75 liter for unngå stempel som tung og treg. Med dagens elbiler som yter både 300 og 400 hestekrefter i mellomklassen, er ikke 390 HK oppsiktsvekkende. Dreiemomentet av 6,75 liter i Azure er derimot hyggelig, 750 Nm med et sant bunndrag får fart på Azure. 0-100 km/t ligger rundt 6,3 sekunder.
Taket går automatisk opp og ned i en grasiøs bevegelse. Førsteinntrykket blir den høye sitteposisjonen som får mine 1,83 på strømpelesten til å søke etter en lavere posisjon. Det viser seg at setet allerede er så lavt som mulig, og det kan bare tolkes som at man skal både være synlig i en slik bil, og det kan være greit å ha oversikt over de fire hjørnene når den skal manøvreres. Det er tross alt ikke parkeringssensorer å overlate jobben til.
Ingeniørene har gjort en utmerket innsats med å dempe eksoslyden for unngå sjenerende støy inne og ute. En interessant detalj er alle instrumentene som viser det meste om motorens tilstand. Oljetrykket og lading gir klartegn, spørsmålet er hvor lang tid det tar å varme opp oljen i en så stor motor. Men mest oppmerksomhet får nok rattet. Ikke fordi det delvis er av edeltre i kombinasjon med vakkert sydd skinn, men fordi det er usedvanlig tynt i grepet målt mot hva vi er vant med i dag. I stedet for å være som mange klassikere med tynne ratt som gjerne byr på en viss dødgang på rattet som må gjetes, styrer Azure sporsikkert og uten unoter. Vekten er godt maskert, om kabrioleten hadde veid et halvt tonn mindre ville det neppe spilt større rolle ut fra bruksområdet den er tiltenkt uansett. Felgene på ydmyke 17 tommer er kledd med svulstig gummiprofil, en kombinasjon som nok bidrar til å holde sporing unna.
Azure er mer lettfotet enn antatt, kreftene sørger for en spontan flyt med trafikken. På de smalere veiene på Hurumlandet med solstråler i hodebunnen, faller hyggefaktoren omgitt av det lyse og trivelige skinnet på plass. Selv høy sitteposisjon og tynt ratt forstyrrer ikke nytelsen et sekund. Nysgjerrige blikk fra møtende bilister eller syklister er heller ikke nok for å krympe ned i setet. Det er like greit å venne seg til at den majestetiske fronten og massive mål ber om oppmerksomhet.
Motoren arbeider svært uanstrengt når farten følger fartsgrensene. Jeg har holdt meg i skinnet til oljen er god og varm, og lar kreftene få utfoldelse når ingen andre er i nærheten. Bentley-ingeniørene har sørget for at en svak plystring av Garrett-turboen kan høres når den arbeider for fullt. Uventet og moro. Måten 2,6 tonn med påkostet skinn, ekte treverk og dype tepper plutselig setter inn en spurt på, er imponerende.
Samtidig merker jeg at det føles riktig å holde litt igjen i blinde svinger på ikke alt for brede veier. Hvis det kommer en lastebil i møte, er det ønskelig å ha kontroll på veiskulderen for en trygg passering. Det skal også sies at en viss fleksing i karosseriet lar seg oppdage under forsering av norske veier. I kombinasjoner av veikryss med lappete asfalt og en nærliggende fartsdump, avslører 2,6 tonn noe bevegelse. Men det er mindre enn hva 60-70-talls klassikere byr på og merkes aldri ellers.
Temperaturen denne dagen er rundt 13-14 grader, men milene blir kjørt i komfort med taket nede og sidevinduer heist opp. Moderne kabrioleter oppleves ikke like godt skjermet for fartsvind og må ofte ty til ekstra vindskjerm bak setene, Azure trenger ikke slik styggedom selv med den høye sitteposisjonen som er en lord verdig. Sigaren vil med andre ord ikke slukke, eller brenne for fort.
Det må være en fornøyelse å kjøre på langtur med Azure, gjerne i Europa på mindre hovedveier i ånden av klassisk og oppdagelsesrik grand touring. Men det kan like gjerne gjøres her hjemme på spennende veier. Hvis du takler undrende blikk da.
