Aston Martin DB7 feirer 30 med stil

90-tallet var en tid hvor dataassistert design fortsatt ikke hadde tatt kvelertak på kreativiteten hos designere og avdelingene hvor de skapte nye modeller. Den kunstneristiske friheten uten datamaskiner ga mange utløp for ideer på skisseblokkene, hvor enkelte ikke var fullt så gode - mens andre var desto bedre. Men om ikke annet var de menneskeskapte. Og i den grad de ble realisert, ble formene og kanskje de gode designene undervurdert av samtiden. For om vi skal være ærlige, det ble også lansert mye spesiell design. En indikator på dette er modellene som dukket opp, og ikke fikk forlenget eksistensen fra 90-tallet med oppfølgere i neste 10-årsperiode. Her kan man trygt si at DB7 avviker. Den dannet langt på vei skole for fremtidige DB-modeller og solgte i bøtter og spann for å være en erkeengelsk luksusbil - kort sagt fortjener den mer anerkjennelse for sin eksistens og skjønnhet slik som den står bedre frem i dag. Og det fine med suksessen er at den må regnes som svært tilgjengelig som brukt i dag, siden det er bygd over 7.500 enheter, om man regner absolutt alle de ulike modellene sammen.

Historien om hvordan DB7 ble til mangler ikke på drama og kan nesten betegnes som et skrekkeksempel på dårlige tider, nye eiere, vinglete prosjektbeslutninger og generelt vanskelig fødsel for nyheter fra bilfabrikantene. Som om ikke alle utfordringer for overlevelse i seg selv var nok, er tilblivelsen av DB7 også ispedd en stor porsjon Jaguar-politikk i utviklingen. Med 80- og 90-tallets stramme økonomi blant verdens bilprodusenter, var engelske merker på ingen måte forskånet. Ford utnyttet situasjonen - om det egentlig var mulig å tenke slik den gang - og kjøpte like godt Aston Martin og Jaguar. På dette tidspunktet pågikk det en utvikling av et prosjekt hos Jaguar som eksisterte under kodenavnet XJ41/42. Det skulle vise seg å ikke få tommelen opp på grunn av for høy vekt og for vide kostnadsrammer, men ble reddet av blant andre Tom Walkinshaw hos TWR, Jaguars racingavdeling. Han så potensialet etter at designeren Keith Helfet hadde klart å basere en ny modell på plattformen av XJS. 

Tom Walkinshaw presenterte så det grundig endrede konseptet som en Aston Martin, men ble møtt med skepsis fordi superbilen Jaguar XJ220 hadde spist store ressurser. Men; med et argument om at en Aston Martin ville gjøre det mulig å kunne ta mer betalt med økt lønnsomhet for bilen enn med en ny Jaguar - fikk spisset økonomenes ører. Dermed ble designeren Ian Callum satt til å transformere konseptet til å bli en "lønnsom" Aston Martin. Men ikke uten klare forutsetninger, den trange økonomien medførte en streng kostnadskontroll med de kompromissene det ga, derfor vil du kunne finne komponenter fra Mazda (baklys), Ford Scorpio (brytere) og Citroën CX (speil). Og det stopper ikke der når man går DB7 i sømmene.

Samtidig, hvis du tar deg tid og studerer DB7 vil du se en rekke nydelige designdetaljer og utformingen av disse. Ta fronten sett forfra som et av mange eksempler vi kunne nevnt. Da den ble lansert var den sofistikert som få, i dag står den frem som opphavet til formfaktoren i moderne Aston Martin-modeller. Og selvfølgelig er det en historie i kulissene her også, Ian Callum la all sin designersjel i å studere grillen, både med tanke på fortiden og hvordan den skulle se ut for fremtiden. Det innebar en rekke praktiske forsøk for å se på plasseringen av den, størrelse og så videre. Vi syns resultatet taler for seg selv. Callum selv har gitt uttrykk for at han ble "ekspert" på Aston Martin-griller. 

Hensynet til økonomi gjennomsyret store deler av bilbransjen på denne tiden som nevnt, og kreative grep ble gjort på alle kanter. Normalt ville en trolig antatt at DB7 er håndbanket i aluminium, men her slo økonomien inn. I stedet for å la én person bruke 25 timer på å forme en forskjerm, ble det besluttet å spare vekt, tid og ressurser ved å bruke kunststoff i mange deler av karosseriet. Panser, støtfangere, kanaler, bagasjeromslokket og taket er av kompositt/plast-materialet. Disse ble etter hvert produsert i stål fra 1996 og økte vekten med 100 kilo.

Livssyklusen til DB7 strakk seg over 9 år i produksjon, den åpne Volante-varianten kom i 1996 og er i ettertid blitt overraskende populær blant kundene. Frem til 1999 satt det en rekkesekser på 3,2 liter med kompressorlading under panseret som ga 340 HK/489 Nm, den ble deretter byttet ut med en V12 på 6 liter. Pussig nok for å være en luksusbil kunne kundene velge mellom automat- eller manuelt gir. Det sier seg selv at å gire en potent V12 på 420 HK/540 Nm manuelt, er en opplevelse. Toppfarten med manuell girkasse er hele 299 km/t, en hel del mer enn for automaten. Enden på DB7-sagaen ga en modell som er ekstra ettertraktet. I 2002 lanserer Aston Martin GT-versjonen som yter 435 HK og får et kort liv frem til 2003 i et svært begrenset opplag. Den utmerker seg ved endret utveksling, noe som sørger for et saftig tilskudd i mellomregisteret ved inspirert kjøring. Bremsene er oppgradert med komponenter fra Brembo for å matche effekten. På utsiden er den lett å skille ut ved blant nettinggrill og luftutslipp i panseret. 

Bilen vi har for salg har en spesiell eierhistorikk med kun to voksne eiere, noe som nok kan ha bidratt til den ekstremt lave kilometerstanden. I kombinasjon med at den heller ikke har vært noe annet enn en solskinnsbil, er det på 20 år kun kjørt 29.850 kilometer. Det gir et snitt på 1.500 kilometer pr år... Nå skal det sies at den nok ble kjørt mest de første årene, for så å bli brukt mindre. Derfor har vi kostet på den en romslig oppstrekking hos Car Spa og autorisert Aston Martin-verksted, noe som har resultert i en DB7 Vantage Volante som må være en av Norges vakreste og best bevarte i sitt slag. 

Det kan være fristende å tenke at dette er en luksuriøs og diskret hyggebil, noe den også er. Men vi har oppdaget at den også kan endre personlighet til det mer sportslige om man slipper kreftene løs. Da svarer V12-eren med et puff ryggen som et lokomotiv, og den snerrer overraskende markert. Kjøreegenskapene er sporty komfortable, eller rettere sagt perfekt for kvikke ferieturer med bilen. Vi kan ikke annet enn å anbefale en nærmere kikk på den i våre lokaler.

Her er link til all informasjon: https://ovreseth.no/biler/asto...