Louwman Museum: En uoppdaget perle blant bilmuseer

Hvis du er på farten med bil gjennom Europa i sommer, og savner en autofil opplevelse som vil brenne seg fast i hukommelsen – les videre.

Del denne artikkelen på:

Del på e-post Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn

Som vanlig er det alltid noen perler som går under radaren i livet. Nå skal vi gi deg et tips om et bilmuseum som totalt overgikk våre forventninger. Hvorfor? For å være ærlig, har det med både kvaliteten på utstilte objekter og ikke minst settingen de kan være henslengt i. Ofte står bilene tett i tett og inngir et rotete inntrykk. For å visualisere hva vi mener; prøv å ta bilder - og du får med alt mulig rart ved siden av, bak og så videre. Det blir liksom en bildegrøt. Hos Louwman Museum er det helt motsatt. 

Det er liten tvil om at museet er svært gjennomtenkt i måten bilene presenteres på. Det er en drøm å ta bilder her.


Slik sett er det langt mellom de virkelig gjeve bilmuseene med gjennomførte utstillinger, i europeisk sammenheng nevnes gjerne Schlumpf Collection (National Automobile Museum) ved Mulhouse som omtales som verdens største. Et annet som gjerne nevnes er omfattende Sinsheim med biler og fly som ligger langs trafikkerte A6 mellom Mannheim og Heilbronn. Her er det mye spennende, men presentasjonen er ikke på nivå med de grommeste. Og la oss ikke glemme merkenes egne museer, Audi, BMW, Mercedes, Porsche og VW har alle suverene opplevelser for bilinteresserte. Men perlen som mange ikke har oppdaget, er Louwman Museum i Haag. De oppgir å ha den største private samlingen av historiske kjøretøy i verden, og leverer ettertrykkelig i et moderne bygg som er skreddersydd formålet. Med andre ord bør du kalkulere inn minst 3 timer for å vandre gjennom alle epokene og temaene de nennsomt har satt sammen.

Vi har aldri opplevd et bilmuseum med mer avslappet atmosfære og romslighet. Og vi lærte at hybridbiler ikke er et moderne fenomen.

Nå er ikke Nederland supersentralt, hvis målet er å komme seg raskest mulig mellom Norge og Sør-Europa. Skulle bilturen likevel bevege seg i nærheten av Amsterdam, er det ikke mer enn 50 minutter sørover til Haag og overraskelsen Louwman. Allerede ved ankomst vil nysgjerrigheten våkne. Mursteinsbygningen i tre etasjer ble kongelig åpnet i 2010, og er tegnet av amerikaneren Michael Graves. Formfaktoren kan muligens karakteriseres som en blanding mellom katedral og innbydende engelsk farmhouse. Omgivelsene er av parkmessig standard - som forventet av nederlendere. Parkeringen sorterer under ordnede forhold i et moderne, underjordisk anlegg.

Et par underlige observasjoner slår oss underveis i museets 10.000 kvadratmeter. En slik samling av biler - med en patina som oser ekthet - gir ettertanke. Mange av bilene må ha vært plukket nærmest rett fra gaten, og oppleves som bevarte tidsmaskiner. Når man går inn i historien er ikke dette tilfeldig. Samlingen ble påbegynt i 1934 av bilforhandleren Pieter Louwman som var importør av Dodge, bakgrunnen var et ønske om å ta vare på bilarven for ettertiden. Han visste neppe at importselskapet skulle eksistere den dag i dag og fylle 100 år i 2023, og at museet lever et parallelt liv og viser biler som strekker seg tilbake til bilens fødsel i 1887.

Mange av objektene blir presentert som vist, delvis for å beskytte de mot klåfingrede. Samtidig gir det også rom for fokus og ettertanke i forhold til hvordan de må ha hatt en plass i hverdagslivet.
Smak på navnet. Lagonda V12 Le Mans Works Team Car. Den vant på Le Mans i 1939 etter å ha vært mer utholdende enn Delage og Bugatti, med en gjennomsnittsfart på 133 km/t - toppet av 223 km/t på Mulsanne-rettstrekket. Det er fryktelig fort i en bil som passer best for hardhauser.

Det mangler ikke på høydepunkter her. Et av de mest obskure er nok verdens eldste Toyota, historien vil ha det til at Toyotas hovedkontor mer enn gjerne skulle sett den i sitt eget museum. Men det er liten tvil om at «Black Bess», en Bugatti Type 18 fra 1913 som ble eid av flyveresset Roland Garros fra 1. verdenskrig og deretter racingføreren Ivy Cummings, er noe for seg selv. Den ble anskaffet av Louwman allerede i 2009 for en hinsides sum, ikke spør om dagens verdi. Men samlingen er så mye mer. Den byr på alvor, humor, glamour og en påminnelse om at livet var svært manuelt for mer enn 100 år siden.

Bugatti "Black Bess", Type 18. Anskaffet av museet i 2009 for den nette sum av 25 millioner kroner. Verdien i dag er enda mer astronomisk. Setetrekkene i skinn fra 1913 er originale! Motoren er 4-sylindret med et volum på 5 liter. Toppfart 150 km/t.
Sjelden fugl. Jaguar trakk seg ut av racing med D-type i 1956, og hadde da flere av disse på lager. Disse ble konvertert til gateversjonen XKSS som mistet den ikoniske haifinnen fra D-type. Kun 16 enheter ble bygget, og Steve McQueen var en av eierne. 3,4 liter, 250 hestekrefter og en toppfart på hele 260 km/t.
En ekte James Bond-bil fra Goldfinger med Sean Connery. Det ble bygget tre eksemplarer som var fullutstyrt med våpen og finurlige Q-finesser. Kun to av av disse DB5-ene eksisterer i dag, og dette er den ene.